M/S HINDANGER
Lasting av fly i New York havn 26.07.1942
Det er "Hindanger" som vises på bildet som er tatt kort tid før avgang New York den 26.07.1942 på reise til Liverpool. Bildet er tatt av en profesjonell fotograf som fulgte med skipet til Liverpool for å ta "krigsbilder" etter oppdrag fra norske myndigheter. Disse bilder finnes i forskjellige publikasjoner.
De 3 nærmeste personer er:
Hvit skjorte: 1. styrmann (dagens betegnelse "overstyrmann) Trygve Helland.
Kjeledress og offiserslue: 3. styrmann (2. styrmann) Knut Kristiansen.
Kveiler wire på luke nr. 4: Matros Kasper Skjerve; senere kaptein i cruisefart.
M/S HINDANGER fra 2. oktober 1939 til skipets torpedering 11. september 1942
Handelsflåtens krig begynte 3. september 1939. Det var særdeles gode mellommenneskelige forhold ombord med stor disiplin og ansvarsfølelse à la "du må ikke svikte, for det vil gå ut over andre". Under krigen ble menneskets fineste strenger aktivisert, og drikkevanene var, relativt sett, gode.
Da der neppe er mange igjen av de såkalte krigsseilere, har jeg tenkt at det kanskje kunne være av interesse, historisk sett, å få noen opplysninger fra "Hindangers" siste reise. Denne reise er i hvert fall for mitt vedkommende, det nærmeste jeg har vært døden!
Den 10. september 1942 var vi noenlunde midt i Nord Atlanteren på vei fra Liverpool til New York. Rundt middagstider så vi 2 eller 3 torpedoer komme mot konvoien og passerte ca. 50 -
Om kvelden begynte et forferdelig angrep fra 13 u-båter. Store angrepseksplosjoner i alle retninger, både inne i selve konvoien og i sidekolonnene, var et fryktelig syn i mørket. Situasjonen gav ikke noe særlig håp om at vi skulle gå klar.
Været var fint og havet rolig med masse morild. "Morild" er betegnelse for et fenomen som gjør at sjøen lyser i mørke når det er bevegelse i vannet. Plutselig så vi 2 kjølvann etter torpedoer ved siden av hverandre og med parallell kurs rettet mot "Hindangers" akterskip hvor mange av oss stod. Jeg vet ikke hva som skjedde med hjernene våre, men de var tilsynelatende helt koblet fra hos alle som var ved kanonen. Vi var klar over at det var flere torpedoer som kom rett mot oss der vi stod. Vi skulle jo ha løpt for livet forover; vi ville da ha kommet til midtskipet eller lengre før torpedoene rakk skipet. Der vi stod var vi alle i meget stor livsfare, men der var ingen panikk eller redsel ellers. Vi snakket om torpedoene som kom nærmere og nærmere, men stemningen var nesten som om vi var på en skytebane, og var spente på om torpedoene traff oss eller ikke!
Da torpedoene var kommer nærmere skipet, så vi at 2 torpedoer gikk i samme kjølvann og 1 torpedo var alene i et annet kjølvann som var helt parallelt med det andre, men kun ca.
Her kommer toppen på kransekaken: Straks før torpedoene hadde passert under hekken, hadde båtsmannen lagt seg flat på kanonplattformen og ålet seg så lang ut som mulig for å kunne se under hekken. Og plutselig roper han: "De går klar"! Alle vi som stod der må ha vært sinnsforvirret! Hva om ikke alle 3 torpedoene gikk klar? Hvilken fornuftig hensikt tilsa at vi burde bli værende der?
Jeg løp opp på broen og informerte kaptein Otto Olsvik hva vi hadde sett. Han fortalte at 2 torpedoer hadde nylig passert under skipet midtskips uten å eksplodere! Den eneste forklaring på dette må være, 1) at skipet hadde ikke last ombord og at det derfor fløt høyt på vannet, og 2) at skipet befant seg i torpedoenes yttergrense når det gjelder rekkevidden. Torpedoene var således begynt å synke. Hver enkelt av disse 5 torpedoer var så nærme sine oppdrag som var å senke skipet, at det er utrolig at det ikke lyktes.
Det vedlegges kopibilde av "Hindanger" hvor de 3 torpedoene som passerte under hekken er merket med rødt. Det viste seg at akterlanternen lyste av og til pga. overledning. Hvis man hadde tatt en loddrett linje fra lanternen, ville de 3 torpedoer ha passert mellom roret og den loddrette linje.
Det er også merket med rødt hvor 2 torpedoer gikk under skipet midtskips slik at torpedoene ikke detonerte. Det var kort tid mellom de 2 grupper med henholdsvis 3 og 2 torpedoer.
Neste dag den 11. september 1942 ble "Hindanger" torpedert mellom kl. 1500 og 1530. En mann ble drept.
Min begrunnelse for å skrive dette brev er som sagt ovenfor at der er ikke mange igjen som har erfaring fra annen verdenskrig. Det er i Norge en utrolig kunnskapsmangel når det gjelder den "glemte krig": 03.09.1939 - 09.04.1940. Man er heller ikke interessert i å skaffe seg kunnskaper om dette tema. Men det mangler ikke på skrivende folk som forsøker å opptre som om de er kunnskapsrike på området, men som faller igjennom.
Hilsen
Torvald Mjøs
Tanumveien 220
1339 Vøyenenga